Jens Olsens Verdensur – et dansk mesterverk I Københavns rådhus står et av verdens mest bemerkelsesverdige mekaniske ur. Det er ikke bare en klokke som viser timer, minutter og sekunder, men en mekanisk konstruksjon som også følger astronomiske bevegelser, kalendere og tidens gang gjennom århundrene. Jens Olsens Verdensur regnes som et av de største mesterverkene innen dansk urmakerkunst. Det består av hele 14 448 enkeltdeler og ble satt i gang 15. desember 1955. Urmakeren bak mesterverket Jens Olsen ble født i 1872 og utviklet tidlig en sterk interesse for mekanikk, astronomi og presisjonsur. Han ønsket å konstruere et ur som ikke bare viste tiden, men som også kunne gjengi himmellegemenes bevegelser og astronomiske begivenheter gjennom et omfattende system av tannhjul og mekaniske beregninger. Prosjektet skulle bli hans livsverk. Jens Olsen døde i 1945, ti år før verdensuret ble satt i gang. Arbeidet ble videreført av andre dyktige fagfolk, slik at hans store idé til slutt kunne virkeliggjøres. En mekanisk konstruksjon utenom det vanlige Det som gjør verdensuret så spesielt, er samspillet mellom tusenvis av mekaniske komponenter.Uret består av en rekke sammenkoblede mekanismer som utfører forskjellige oppgaver. Noen registrerer den vanlige tiden, mens andre beregner astronomiske forhold og kalenderopplysninger. Blant funksjonene finner vi:
Visning av klokkeslettet i forskjellige deler av verden.
Astronomiske visninger av stjernehimmelen.
Beregning av kalenderforhold og bevegelige helligdager.
Visning av månefaser og andre astronomiske forhold.
Mekaniske utvekslinger med usedvanlig langsom rotasjon.
Alt dette utføres ved hjelp av mekanikk, uten elektroniske beregninger. Tannhjulene – hjertet i verdensuret For en urmaker er det særlig tannhjulssystemene som vekker interesse. I et vanlig mekanisk veggur overføres kraften fra lodd eller fjær gjennom hjulverket til gangmekanismen. Utvekslingsforholdene bestemmer blant annet hvor raskt de forskjellige akslene roterer. I Jens Olsens Verdensur er dette prinsippet ført langt videre. Her benyttes kompliserte tannhjulskombinasjoner til å gjengi astronomiske perioder som ikke lar seg uttrykke med enkle hele tall. Ved å kombinere tannhjul med nøye beregnede tanntall kan konstruktøren oppnå utvekslingsforhold som ligger svært nær de ønskede astronomiske verdiene. Et av tannhjulene i verdensuret roterer så langsomt at det regnes som verdens langsomst roterende tannhjul. Dette viser hvor langt mekanisk beregning kan utvikles når matematikk og urmakerkunst forenes. Presisjon og drift Verdensuret er konstruert for svært høy presisjon. København kommune omtaler det som verdens mest presise mekaniske ur. Det er likevel viktig å skille mellom selve tidmålingen og de astronomiske beregningene. De kompliserte utvekslingene er beregnet for å gjengi astronomiske perioder med svært små avvik. Til tross for den enorme mekaniske kompleksiteten trekkes verdensuret opp bare én gang i uken. Det er bemerkelsesverdig at en så omfattende konstruksjon kan holdes i drift gjennom tradisjonelle mekaniske prinsipper. Materialer og håndverk Verdensuret er også et imponerende eksempel på metallbearbeiding. Alle tannhjulene er forgylte, og ifølge København kommune inneholder uret til sammen omkring fire kilo gull. Mange av messingdelene ble fremstilt av omsmeltede husholdningsgjenstander fra Danmark på 1940-tallet. Metallskivene er belagt med rhodium, et edelmetall som gir en slitesterk overflate. Bak det ferdige resultatet ligger et omfattende arbeid med tilvirkning, tilpasning og montering av mekaniske komponenter. Et ur som beregner kalenderen En av verdensurets mest fascinerende egenskaper er kalenderfunksjonen. Ved årsskiftet bruker mekanismen omtrent seks minutter på å gjennomføre beregningene som bestemmer blant annet det kommende årets bevegelige helligdager og fullmåner. Det hele skjer gjennom mekaniske bevegelser og nøye beregnede utvekslinger. Dette er i virkeligheten en form for mekanisk databehandling, konstruert lenge før elektroniske datamaskiner ble vanlige. Et monument over urmakerfaget Jens Olsens Verdensur viser at mekaniske klokker kan være langt mer enn instrumenter for å måle tiden. De kan også være matematiske modeller, astronomiske instrumenter og kunstverk. For oss som arbeider med eldre mekaniske ur, er verdensuret en påminnelse om hvilken kunnskap som ligger bak selv de enkleste urverk. Et tannhjul er ikke bare et tannhjul. Dets diameter, tanntall, inngrep og plassering inngår i et nøye beregnet samspill. Og når tusenvis av slike komponenter arbeider sammen, kan resultatet bli noe så enestående som Jens Olsens Verdensur. Jens Olsens Verdensur er ikke bare en klokke. Det er et monument over menneskets evne til å forstå, beregne og måle tiden ved hjelp av mekanikk.